OM FIELDVALLEY
FIELDVALLEY LABRADOR
Første kontakt med rasen?
I 1965.
En nabo hadde kjøpt en labrador hannhund, etter to engelske foreldre (Ch. Sandylands Rough Tweed x Kewley’s Flame). Han passet jeg når eieren var bortreist. Denne hunden likte jeg veldig godt og jeg fikk mast meg til en tispe etter samme hannhund (Ch. Sandylands Rough Tweed).
Denne tispen som het Toya, ble utstilt 3 ganger. 2x 2. premie og 1x 1. premie. På en utstilling i 1971 i Arendal, traff jeg en ung gutt og hans mor, Carsten og Vanja Hveding. Vi forela spørsmålet om mulig hannhund som vi kunne pare vår hund med. Carsten var full av entusiasme, kunnskap og meninger og han og hans mor foreslo en hannhund som var på utstillingen. Dette var Ch. Puhs Christopher Robin. Han ble paret med min tispe, og det ble 7 valper. Ingen satte
noe spor etter seg, og var for det meste familiehunder. Dette var våren 1972.
Eiere til Puhs Christopher Robin var Brit og Arnfinn Hevaker, utflyttete nordmenn, medbostedutenforArvikaiSverige.Jeg reiste alene, 16 år gammel med tog, og paret min tispe hos dem og ble invitert til å komme tilbake dit når jeg ville senere. Der var det flere labradorer, og en entusiasme og en gjestfrihet som var unik. Mange med meg, opplevde miljøet der som en spire til å gå aktivt inn og jobbe videre med rasen. Der opplevde jeg å treffe mange kjente personer som en kunne lære av og se opp til. Husker spesielt Bat Brulin og Mrs. Bridget Docking.
Hva gjorde at du ville bli oppdretter og hvilke hunder har vært mest betydningsfulle for ditt oppdrett.
Jeg tror at ønsket om å bli oppdretter var der hele tiden, tanken på å skape og oppdrette hunder som kunne konkurrere med de aller beste i utstillingsringen, var en stor drivkraft. Tror også gleden med å se valper vokse opp og utvikle seg til
gode rasetypiske hunder, som man er stolt av å vise på utstilling, som samtidig er sunde og har et godt gemytt.
De hundene som uten tvil har hatt størst betydning for mitt oppdrett er Ch. Cambremer Bianca og Ch. Croftspa Chinatea. Ch. Cambremer Biancas søster til den mere kjendte tispen Ch. Cambremer Madonna. Hun var Best i rasen på Crufts og var en stor vinner i England på slutten av 80 tallet. Hennes mor var mor Cambremer Montclair, var mor til 3 engelske champions. Hennes stamtavle inneholdt hunder fra kjente kenneler, som Fabracken, Follytower, Charway, Glenarem og Sandylands. Ch. Croftspa Chinatea hadde flere Sandylands linjer i stamtavlen. Ch. Croftspa Chinatea var halvsøster til Ch. Croftspa Hazelnut of Foxrush, mest vinnende labrador tispe i England gjennom alle tider. Disse to importerte jeg fra England i 1985 og 1986. Hunder med en bra stamme, som det var mulig å avle videre fra. Jeg har ikke kjøpt tisper etter det. Ellers så har jeg med jevne mellomrom brukt Surprisings hunder. Jeg har hatt mye nytte og glede av å ha dem i
stamtavlene. Den som kanskje har bidratt mest er Ch. Annuals Trendsetter. Når hans mor Ch. Abbystead Tranquil skulle ha sitt andre kull, foreslo jeg for Lena Wiberg at hun skulle bruke den kjente finske avlshannhunden, Mallorns Romeo, noe hun også gjorde. Mallorms Romeo hadde både Ch. Cambremer Bianca og Ch. Croftspa Chinatea, i sin stamtavle, på sin far side. Ch. Annuals Trendsetter ble far til mine champion tisper, Fieldvalley’s Yatzy, Zelma og Zandra. Ch. F. Zandra ble den som har ført linjene videre, og hennes datter Ch. F. Carmen Sofie er den som har vært mest betydningsfull, nå også gjennom hennes sønn Ch. F. Huckleberry Finn.
bedre enn å få dårlige nyheter. Jeg ønsker også at jeg er den første de kontakter, hvis det er noe problemer med hunden. Det jeg liker minst er når de sier at de har vært hos veterinær jevnlig i et år, og hunden ikke har blitt bedre, så nå må vi ha et godt råd fra oppdretteren.
Hvordan velger du valp selv og hva ser du etter?
Jeg bor jo nærmest i valpekassen og studerer dem nøye der. Jeg merker ingen av valpene med merkebånd eller noe merke. Jeg ønsker et åpent sinn, fordi de endrer seg hele tiden, og har man først festet seg med en, er det vanskelig å endre seg. Jeg ser etter vinkler, kroppslengde, proporsjoner, balanse og pels.
Hva er rasens største utfordring i dag?
Største utfordring er rasens store ulikheter. Hunder som langt fra kan sies å være i nærheten av den standarden som er for rasen, den som beskriver rasens anatomi og karakter. Dette gjelder både hunder som benyttes på jaktprøver og utstilling, kanskje ikke så mye norske utstillingshunder, men den typen som gjør seg mere og mere gjeldende i flere land, for eksempel i USA. Vi må etterstrebe den hund som er bygget for og er i stand til å jobbe en hel dag. Det er det faktisk mange hunder, både av jakt type og utstillingstype, som ikke er i stand til det.
Hvilke tips vil du gi nye oppdrettere ved valg av valp.
Les, spør og hold deg oppdatert. Les og lær stamtavler på viktige hunder fra tidligere tider, og gjør det samme med nåtidens hunder. Kjøp gjerne en tispevalp fra 2 forskjellige oppdrettere som har suksess med sine hunder, gjerne i flere generasjoner, og som på mange måter har samme type. Sterke gode tispelinjer er en nødvendighet når man skal etablere et oppdrett. Når man har bestemt seg, så er det viktig å lære stammen og kjenne og høre på råd og vink fra den oppdretteren du har hund fra. Kanskje den ene ikke holder mål, da har du den andre å bygge på.
Jeg tenker ofte at konkurranse for hunder kan være ødeleggende for rasen, fordi det fører til avl av ekstreme dyr, som blir avlet frem for at mennesker skal vinne gjennom sin hund. Kvalitets bedømming burde ha større prestisje enn konkurranse bedømmelsen, sett utfra rasens ve og vel.
Hvilke tanker gjør du deg om gentester i avl og bruken av disse.
Gentester er bra, på de sykdommene eller lidelsene som er smertefulle og fører til ubehageligheter for hunden. Jeg er ikke for at gentester skal styre avlen, men være et supplement og et arbeidsredskap
Hva er de viktigste egenskapene hos en god avlshund.
En stamtavle som inneholder kjente hunder som har produsert gode hunder i mange kombinasjoner og generasjoner. Deretter at rasetype er sterkt fremhevet, uten at de trenger ikke være de som har vunnet alle de store konkurransene. Det er viktig at den produserer sunde avkom, både mentalt og kroppslig.
Deltar du på noen aktiviteter med dine hunder.
Kun utstilling.
Hvilke råd vil du gi angående å oppfostre og oppdra valp?
Skaff deg mest mulig kunnskap om rasen og hva du kan forvente av utfordringer og gemytt. Jeg tenker at man ikke må ha for store mål, slik at det blir en stresset tilværelse for valpen. Jeg sier til mine valpekjøpere at det er noen mål som er viktigere enn andre, det er renslighet, komme når du kaller på den og gå fint i
Hvilke sykdommer bør vi være på vakt for og er det noe vi vektlegger for mye?
En sykdom jeg gjerne skulle bli kvitt er allergi. Det oppstår når man minst aner det, på linjer som har vært frie i flere generasjoner. Man kan godt si det er arvelig, men erfaring tilsier at mange faktorer spiller en rolle, ikke minst foring. Det rare er jo at nesten hver gang en hund blir testet for allergi, er det pollen og hus støv.
Vi kan vektlegge gentester for mye, men det ser ut til å roe seg noe. HD tillegges for stor vekt, men det er så innarbeidet og kjent, slik at det vil være vanskelig å begynne å avle på lette grader. Dette er synd, mange gode hunder har ikke blitt brukt i avl, på grunn av en lett grad HD..
Hvilke egenskaper hos labradoren gjør at det er din rase?
Det er sikkert noen andre raser som jeg kunne hatt og drevet med, men jeg tror nok dette med utseende, hengivenhet og en hund som kan løpe løs når vi er på skogen.
Hva ser du etter og ønsker fra dine valpekjøpere.
Jeg ser etter måten de tilnærmer seg anskaffelse av en valp på. Hva de legger vekt på og hva de har for erfaring med hund. Som de fleste andre ønsker jeg jo å få valpene solgt i nærområdet, men det er ikke mulig å få solgt alle valpene i nærheten. Det som jeg ønsker hele tiden er tilbakemeldinger og bilder av valper jeg harsolgt.Gladenyheterogfortellinger,er
koppel. Når de kan dette, kan du lære den alt du vil, det er du som er begrensningen. Jeg er også opptatt av forholdet mellom mat og mosjon. Ikke gi valpen for mye mat, slik at de blir tunge og feite. Jeg begynner tidlig å ha med valpene på skogen, sammen med flokken. Jeg er av den oppfatning at gode muskler rundt ledd er viktig for leddene og stabiliteten.
Hvilke oppdrettere har betydd mest for deg?
Brit og Arnfinn Hevaker på Mallards kennel fra starten av og Eva Mjelde siden 1980 tallet. Uten deres entusiasme og kunnskaper hadde jeg ikke oppnådd de målene og resultatene jeg har hatt.
I England er det jo Joyce og Les Brabban på Cambremer kennel som har vært de store forbildene, selv om avstandene var stor og det var vanskelig med en jevnlig dialog. Brukte brev og telefon hvis man ville ha en prat. Deres sorte hunder og de linjene deres, er nok den typen labrador jeg liker best selv.
Vil du forsøke å beskrive din type labrador.
Tenker i første omgang på proporsjoner og balanse, substans og type. Når det gjelder proporsjoner liker jeg ikke for lange hunder, og vil nok ha god benlengde på dem. Balanse er viktig for helheten, og at kroppsdeler står i forhold til hverandre og at den står med alle fire bena godt plassert i hvert sitt hjørne, med et korrekt kryss. Jeg er også glad i god bensubstans og vel utformet brystkasse, uten å være klumpete. Riktig type er de hundene som stemmer med alle «breedpoints» som beskriver rasen, som for eksempel pels og oterhalen.
Beskriv de hundene du har i dag.
Jeg har 4 voksne, 2 på 5 måneder og valper på 8 uker.
Det er NUCh. GB Sh. Ch. Fieldvalley’s Carmen Sofie, som er den mestvinnende hunden jeg har hatt. Hennes Best in Show på «The Labrador Club» 100 års jubileumsutstilling i 2016 i England var et ubeskrivelig øyeblikk og gjorde meg utrolig stolt. Hun var også mestvinnende labrador i Norge 2017. Som hund er hun den mest kosete og lydigste hunden jeg
Ch. Fieldvalley’s Huckleberry Finn
har. Hun er den som drar flokken ut på jakt etter småfugl og tråkk i skogen, men kommer raskt tilbake.
Så har jeg NUCh. Fieldvalley’s Dinah Helen, som er en datter til Ch.
Fieldvalley’s Zelma, hun har flere BIR og gruppeplaseringer. Hun er nok den som gjør mest utav seg, og gir altid beskjed når noe skjer.
Fieldvalley’s Gunn -Rita, halvsøster til Carmen. Beskjeden og stille, og tilpasser seg lett, hun elsker å blir sett og kost med. Mor til valpene på 5 måneder. Mangler NKK cert, for å oppnå norsk utstillingschampionat.
NUCh. DKUCh. Fieldvalley’s Huckleberry Finn. Den første hannhunden jeg har beholdt siden jeg startet oppdrett. Gjør sjelden noe galt, er snill og kosete. Har vunnet mye det siste året, blant annet BIS på rasespesialen i Norge og BIS og res. BIS i Hasmark i Danmark. Jeg ønsker å dra med ham for å konkurrere på de store utstillingene i utlandet.
De to valpene, Fieldvalley’s Judith og Juliette. Døtre til Finn og Gunn -Rita. Linjeavlet på F. Zandra. De ser lovende ut, og hvis de fortsetter å utvikle seg i den retning de har gjort til nå, ser fortsettelsen lys ut, men det er lang vei frem. Det er alltid spennende med nye generasjoner.
